Visa varukorgen
Design & Illustration

Kavat mini snøsatt i Gausdal, Norge - Knut Skjeggestad

Kavat mini i Norge

"Kavat mini snøsatt (på kvitt vatten) i Gausdal, Norge – Knut Skjeggestad.

Det første av vinterens bygg er nå ferdig. Lakk og dekksutstyr skal likevel påføres når våren og sjøsettinga nærmer seg. Kavat minien, med skrog av gran og dekk av western red cedar, er 4,68 m lang. Den har faste skott, dekksluker, fast finne og regulerbare fot- og lårstøtter. Fartøyet er for min datterdatter som er i rask vekst. Hennes Isfjord micro overtas av lillebroren. Hun vil ha glede av sin Kavat til langt opp i tenårene.

Takk igjen for presise og entydige tegninger, men denne gangen har jeg forbrutt meg - tatt meg til rette og endra akterdekket. Som på Njord er dekket bak sitsen klemt flatt i høgde med relinga. Slik ble høgda mellom for- og akterdekk passe for ei lita sitteåpning og til den unges spruttrekk. Og hun bør venne seg til lita åpning som har sine fortrinn.

Plankene av red cedar ble overtatt fra en bekjent. Å bygge av cedar er noe enklere enn av gran. Selv med bare 15 mm brede lister ble dekket raskt limt sammen. Tresorten er takknemlig å bearbeide og gir et presist resultat og edelt preg. De kvistfrie listene ble nøyaktig skjært og kantfresa med kuv og kil. Pyntelistene er likevel av gran. Snekkerbua var kjølig under glassinga denne gangen. Båtvekta og forbruket av epoksy ble derfor høyere enn tidligere. Ei regulerbar innredning og minimal sliping av skallet bidrar også til vekta. Men så er jo sittekomforten blitt bedre og båten litt solidere.

Inspirert av en video fra «over there», ble flensen laminert av 1,25 x 5 mm lister. Et listeknippe ble bøyd rundt en stående sarg, påført epoksy og fiksert med et utall klyper. Fronten på flensen ble montert etterpå (se nøye på bilde).Resultatet ble så bra, at metoden frister til gjentakelse. 

Snekkerbua er holdt kjølig for å redusere avdunstinga fra epoksyen. Jeg reagerte plutselig allergisk på limet. Red cedar er også allergen. Jeg har derfor vært ekstra nøye med å bruke verneutstyr; maske med støv- og kullfilter, briller, engangs nitrilhansker og jakke med hette. Med hørselvern over hetta, store gule klokker, så blir utseendet fryktinngytende. For å skåne lokalbefolkningen, anvendes utstyret kun innadørs, men så holdes allergien i sjakk. - Om verneutstyret er ubekvemt å bruke? Jo, litt, men en venner seg fort til det. Allergiutslag er verre.    

Mvh. Knut Skjeggestad."

Kavat mini i Gausdal, Norge – Knut Skjeggestad

Kommentarer

Det står et fire siders intervju med bilder av flere av de flotte stripping-farkostene Knut Skjeggestad (Gausdal, Norge) har bygd i lørdagsutgaven av lokalavisa GD (Gudbrandsdølen - Dagningen) denne uka (07.09.2019). Jeg er imponert av Skjeggestads ferdigheter og entusiasme. Jeg håper å kunne få kontakt med ham i løpet av høsten. Jeg er sjøl relativt ivrig padler - og har erfaring med både "stripping"-bygging og "stitch-and-glue"-bygging. Dessuten har jeg i mange år hatt en vest-grønlands-kajakk bygd etter mine kroppsmål av Anders Thygesen, Hokksund, Norge. Jeg gikk på midten av 1980-tallet på et kajakk-bygge-kurs hos den erfarne kajakkbyggeren Svend Ulstrup, Danmark.

Jo da, etter at en interessert, lokal journalist oppdaga min selvbygde Njord, BlåGulen, på biltaket, er jeg kommet ut av snekkerbuas anonymitet og ut i offentlighetens lys. Det skjedde i min vel så stilige Black Pearl, Blåperla. Jeg finnes jo, men håper at folk leser hele artikkelen og får med seg at det er Bjørn Thomasson, den suverene designer og læremester som står bak. Det beste som kan skje i kjølvannet av oppslaget, er nemlig at flere oppdager Bjørns fenomenale internettside, bestiller tegninger og begynner og bygge, for så å padle lykkelig av gårde i en av verdens beste og vakreste kajakker. Jeg har ikke gått på noe kurs, men har kun holdt meg til hans lett forståelige byggevegledning og padleinstruksjon. Dessuten svare Bjørn raskt på spørsmål og gir råd når det trengs. Men, den interesserte som leser de mange kommentarene og svara på sida hans, vil oppdage at de fleste spørsmål er gjennomgått tidligere, noen mange ganger. Sammen med litt øvelse, prøving og feiling, kommer en selvbygd kajakk på forunderlig vis ut i den andre enden, kanskje etter et 100 - 200 timers trivelig buliv.

Skriv en kommentar