"Mitt første kajakprosjekt:
- Modell: Kavat
- Materialer: Gran, med mahogny dekor. Glassfiberduk og Aeropoxy
- Byggetid: 110 timer (90 om jeg hadde gjort alt riktig første gang, og 80 om jeg fikk gjøre det en gang til)
- Sjøsatt: September 2001
Og slik ble resultatet...
Materialvalg
Til spant brukte jeg 12 mm vannfast sponplate. Denne er noe dyrere, men gir meget bra hold for stiftene.
Lister splittet jeg selv av 19x148 mm gran kledningsbord, kjøpt hos den lokale byggevareforhandleren. Noen lister ble splittet av 15x98 mm kledning, til bruk der skroget/dekket har størst krumning. Listene ble i overkant av 5 mm tykke. Fant lengder på 5,3 m, så kajaken er bygget med kun uen håndfull skjøter. Noe problemer med kvist får man når virket ikke er sortert, men de som brakk kom til nytte senere, hvor lengdene ble mindre. Dekorlister ble splittet av 15x98 mm mahogny plank. Denne er så dyr at neste prosjekt antagelig må nøye seg med rimligere materiale (kirsebær?).
Valget av epoxy var rent økonomisk basert. Jeg havnet ut med Aeropoxy fra Trebåten. Denne er lett å jobbe med, relativt myk etter herding, og gir kajaken et gyllent skjær.
Byggemetoden
Din utmerkede byggebeskrivelse ble fulgt slavisk, med et par unntak:
- Dekket fikk kun ett strøk epoxy på glassfiberen før begynte å pusse dekkets innside. Etter at innsiden også hadde fått glasfiberen på, kunne utside og innside strykes med epoxy samme dag. Dette sparer tid.
- Jeg brukte uten skrupler vinkelsliper med sandpapir-skive for å ta "hjørner" og andre ujevnheter. Spesielt innvendig, hvor utseendet ikke er like kritisk, fant jeg dette effektivt. Det bråker og støver, men gir masse utmerket slipestøv til sparkling av sprekker og tabber.
- Ryggstø og forstøtter ble kjøpt.
Detaljer:
Delfinen ble felt ned i dekket før glassfiberduken ble lagt på. Jeg laget printet ut to identiske tegninger. Den ene ble limt fast på dekket, den andre på en bit sammenlimte mahognylister. Så var det bare å ta kniven fatt.... og til sist lime delfinen ned i dekket. Restene av papir forsvant i slipeprosessen.
Setet ble en pute, fylt med isoporkuler fra en gammel "Sacco-sekk". Puta er sydd av skai, med glidelås for tørking og justering av fyll. Denne puta bygger minimalt med høyde, isolere godt på kalde dager, og gir god kontakt med kajaken.
Beslagene for strikk og relings-snor valgte jeg å felle ned i dekket. Jeg kjøpte en pose teak-ringer på en båtutstyrsforretning. Den typen som monteres i skuffer og skap på fritidsbåter. I en lampeforretning fant jeg messing lenke i metervis. Den typen som benyttes til å henge opp lamper med. Jeg var heldig og fant en type som er oval i formen.
Teakringene fikk saget to hakk diametralt i den tykke enden.
Lenkene ble kuttet.
Lenkene ble så limt fast i teakringene med epoxy. Deretter limte jeg tynne lister over bunnen av hullet. Når alt var tørt, slipte jeg hjørnene runde.
Passende hull ble boret i skroget. Ringene montert nedenfra, og limt fast. Senere ble de kuttet og slipt i flukt med dekket.
Resultatet ble bedre enn illustrasjonene. 
Det er viktig å tenke på plasseringen av slike nedfelte fester, så de ikke kommer i konflikt med lår, knær eller føtter.
Fotstøtter kjøpte jeg i en spesialforretning for kajakutstyr.
Jeg hadde lite lyst til å bore hull i skroget, så jeg valgte improvisere. Jeg utvidet hulrommene på skinnens bakside, laget treklosser som passet. Festet skruene til disse, og limte dem så på skroget. For å få tvinger på plass, ble dette gjort før skrog og dekk ble limt sammen. Etter pussnig og lakking skrudde jeg fotstøttene på klossene. Jeg var litt spent på om det vil holde, men så langt har det gått bra. Her opptrer vesentlig skjærkrefter, noe som taler for at det også vil gå bra i lengden.
For å kunne løfte kajaken med noe last, boret jeg hull for line i begge stevnene. Før dekket ble limt på Satte jeg opp en forskaling mellom innerstevnen og skroget. Deretter ble stevnen fylt med epoxy blandet med slipestøv. Til sist ble hullet boret, kantene rundet og pusset.
Kajaken ble ikke utsryrt med ror, kun en liten finne.
MVH
Rune"
Spørsmål:
"Kajaken har en stygg tendens til å falle opp mot vinden når det blåser. Kan dette skylles tyngdepunktet i kajaken? Jeg har etterpå oppdaget at tegningene ikke er konsistente når det gjelder plasseingen av sittebrønnen. På opprisset er brønnen plasset mellom spantene 6 og 8. på detaljtegningen er brønne plassert 10 cm lenger foran. Jeg har plassert brønnen etter sistnevnte tegning. Hvilken er riktig ? Og vil 10 cm utgjøre noen forskjell med hensyn på vindstabilitet."
Síttbrunnen är, precis som du antagit, rätt på detaljritningen (jag har förtydligat på linjeritningen - tack för påpekandet). När det gäller upplovning krävs lite träning innan man behärskar en kajak utan roder eller justerbar skädda när det blåser. Mer information om detta finns på paddelsidorna. Kolla också att du gjort den fasta fenan stor nog - måtten på linjeritningen är utprovade och fungerar bra för de flesta.
Björn
